Hva er en psykiske lidelse?
De fleste helseorganisasjoner og psykologer definerer en psykisk lidelse som en tilstand som påvirker en persons tenkning, følelse, atferd, eller humør, og som forårsaker betydelig stress eller nedsatt funksjon i dagliglivet.
American Psychiatric Association sin definisjon.
American Psychiatric Association (APA) definerer en psykisk lidelse som “en helsemessig tilstand som er karakterisert av betydelige endringer i tenkning, følelse, eller atferd, som er assosiert med ubehag eller nedsatt funksjon”.
Verdens helseorganisasjon sin definisjon.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har en lignende definisjon, der de beskriver psykiske lidelser som “forstyrrelser som er karakterisert av en kombinasjon av unormale tanker, persepsjoner, følelser, atferd, og forhold til andre”.
Hovedtrekk ved psykiske lidelser.
Disse definisjonene understreker noen nøkkel-aspekter ved psykiske lidelser:
- De innebærer betydelige endringer i mentale funksjoner som tenkning, følelse, og atferd.
- De forårsaker betydelig stress eller ubehag, eller de forstyrrer personens evne til å fungere i dagliglivet, enten det er på jobben, i sosiale situasjoner, eller i forhold til personlig hygiene eller selvomsorg.
Selv om mange mennesker kan oppleve kortsiktige psykiske helseproblemer som en reaksjon på stressende hendelser, betraktes en tilstand som en psykisk lidelse når symptomene er langvarige og ikke er en passende reaksjon på situasjonen.
Det er viktig å merke seg at ikke alle som opplever disse symptomene nødvendigvis har en psykisk lidelse. Diagnose og behandling av psykiske lidelser bør overlates til profesjonelle behandlere som har riktig trening og erfaring.
Psykiske lidelser VS somatiske sykdommer.
Det har alltid vært debatt om hva “psykisk lidelse” er. Diagnostisering av psykiske lidelser som f.eks. angst og depresjon, reiser nemlig noen utfordringer som ikke er relevante når en diagnostiserer sykdommer som f.eks. influensa eller ørebetennelse.
Psykiske lidelser handler om subjektive opplevelser.
Psykiske lidelser handler altså om subjektive opplevelser. Dessuten har psykiske lidelser større variasjon i symptomer enn somatiske (fysiske) sykdommer.
Pasienter med samme diagnose kan ha forskjellige symptomer.
Blant personer med samme psykiske lidelse ser vi ofte at de har svært forskjellige, og noen ganger motsatte symptomer. Her følger noen eksempler:
- Depresjon: Noen deprimerte kan oppleve sterke følelser av tristhet og håpløshet, mens andre kanskje føler seg mer tomme eller apatiske. Noen kan ha problemer med å sove (insomni), mens andre kan sove for mye (hypersomni). Noen mister appetitten og går ned i vekt, mens andre kan ha økt matlyst og gå opp i vekt. Konsentrasjonsproblemer er også vanlig, men for noen kan det være mildt, mens for andre kan det være så alvorlig at det hindrer dem i å jobbe eller studere effektivt.
- Generalisert angstlidelse (GAD): Noen angstpasienter kan ha konstant, ukontrollerbar bekymring som påvirker alle sider av tilværelsen. Andre kan ha perioder med intens angst, etterfulgt av perioder uten angst. Noen kan hovedsakelig oppleve psykiske symptomer som bekymring og uro, mens andre kan ha mange fysiske symptomer, som skjelving, svetting, rask hjerterytme og muskelspenninger.
- Schizofreni: Symptomene på schizofreni kan variere betydelig mellom individer. Noen pasienter kan ha hyppige hallusinasjoner eller vrangforestillinger, mens andre kan være mer preget av negative symptomer, som mangel på følelser, apati, og tilbaketrekning fra sosiale situasjoner. Noen kan ha episoder med akutt sykdom adskilt av perioder med relativ stabilitet, mens andre kan ha vedvarende symptomer.
- Oppmerksomhetsvansker-hyperaktivit (ADHD): Noen med ADHD kan være svært hyperaktive og impulsive, mens andre hovedsakelig kan ha problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. Noen kan ha mer problemer med organisering og fullføring av oppgaver, mens andre kan ha sosiale problemer, f.eks. at de ikke kan delta i en samtale uten å avbryte den de snakker med.
Fordi symptomene kan variere betydelig mellom personer med samme diagnose, krever behandling av psykiske lidelser at man tilpasser intervensjonene til hvert enkelt persons symptomer og behov. Det er derfor viktig at du finner en psykolog som du er trygg på. Selv om psykiske lidelser ikke kan “ses” på samme måte som fysiske sykdommer, betyr det ikke at de er mindre reelle eller mindre alvorlige.
Psykiske lidelser er like reelle som somatiske sykdommer.
Psykiske lidelser kan også ha biologiske årsaker og korrelater, og de påvirker ofte den fysiske helsen. For eksempel er depresjon knyttet til økt risiko for hjertesykdom.
Psykiske lidelser kan være stigmatiserende.
En annen viktig forskjell mellom mange psykiske og fysiske helseproblemer er stigmaet knyttet til psykiske lidelser. Mange mennesker føler skam eller skyld knyttet til deres psykiske helseproblemer, som kan gjøre det vanskeligere for dem å søke hjelp.
En av forskjellene mellom mellom psykiske og fysiske lidelser er altså at diagnose av psykisk lidelse baseres på subjektive opplevelser, mens en somatisk sykdom diagnostiseres ved mer objektive data.
Det er også en annen viktig forskjell. Tenk deg følgende situasjon:
En person sitter hjemme i leiligheten sin og er dypt deprimert. Orker nesten ikke å reise seg fra sofaen for å gå ut på kjøkkenet for å hente seg et glass vann. Det kjennes som om skuldrene tynges av en vekt som nesten ikke er til å bære. Apatien er så sterk at personen knapt kunne brydd seg om det stod noen inne i stuen og truet med skytevåpen.
Så går plutselig brannalarmen. Blokken er i ferd med å fortæres av flammer. Røyk siver inn i leiligheten. Nå endrer alt seg.
- Personen som nettopp var lammet av depresjon, spretter opp fra sofaen, og løper ut i et tempo som under normale omstendigheter, ikke hadde vært mulig, selv på en god dag.
- Utenfor står naboene. Personen trer inn i fellesskapet og hilser. Naboene hilser tilbake. Utveksler klemmer. Praten går.
- Hvor er det blitt av depresjonen?
Eksempelet viser at psykiske lidelser kan være “situasjonsavhengige” og påvirket av ytre omstendigheter, på en måte som somatiske sykdommer ofte ikke er.
Psykiske lidelser påvirkes av ytre omstendigheter.
En depresjon er ikke bare et sett med indre, subjektive opplevelser, men den er også påvirket av individets omgivelser og samspill med andre. En person som er deprimert, kan ha vanskeligheter med å engasjere seg i dagliglivets aktiviteter, og kan føle seg isolert eller fremmedgjort fra andre. Men under visse omstendigheter, som den intense og akutte situasjonen du beskriver, kan denne personen midlertidig være i stand til å “rive seg løs” fra depresjonen.
Dette illustrerer to viktige poenger:
- Betydningen av miljø og sosiale faktorer i psykiske lidelser. Mange psykiske lidelser har både biologiske og miljømessige årsaker, og behandling kan derfor ofte innebære både individuell terapi og endringer i pasientens miljø eller livsstil.
- Psykiske lidelser er ikke nødvendigvis er permanente eller uforanderlige. Med riktig behandling, støtte, og endringer i miljø, kan mange mennesker med psykiske lidelser oppleve betydelig forbedring eller til og med fullstendig gjenoppretting.
Symptomer på psykiske lidelser varierer over tid. De forverres eller mildnes av ulike omstendigheter, og selv om en person som er deprimert, kan ha perioder der symptomene er mindre alvorlige eller fraværende, betyr det ikke at de er “kurert”. Etter en depresjon vil en ofte være sårbar for nye episoder.
“Angrepet av” omstendighetene.
Det er nesten som man kunne sagt at når du er somatisk syk, er du angrepet av bakterier eller virus. Når du er psykisk syk, er du “angrepet av” omstendighetene eller relasjonene.
På samme måte som virus eller bakterier forstyrrer de biologiske prosessene i kroppen og fører til fysisk sykdom, kan negative livshendelser, stressende omstendigheter, eller dysfunksjonelle relasjoner forstyrre en persons psykologiske behov og prosesser, og føre til psykiske lidelser.
Bio-Psyko-Sosial-modellen.
Denne forståelsen er i tråd med “bio-psykososial-modellen” for forståelse av helse og sykdom. Denne modellen vektlegger at de biologiske (genetikk, hjernekjemi osv.), psykologiske (mestringsstrategier, oppfatninger, følelser osv.) og de sosiale faktorene (som relasjoner, sosioøkonomisk status, kultur osv.) er like viktige for en persons helse.
Forståelse og behandling av psykiske lidelser krever at man tar hensyn til hele personen. En psykisk lidelse kan ikke forstås isolert fra resten av personens tilværelse. Det understreker også viktigheten av forebyggende arbeid og intervensjoner som kan bidra til å forbedre folks levekår og relasjoner for å fremme bedre mental helse.
Vi har lekt med tanken om at, mens virus og bakterier hemmer biologiske prosesser, så hemmer omstendighetene psykologiske prosesser ved psykiske lidelser. Spørsmålet blir da: hvilke psykologiske prosesser er det som hemmes?
Hvilke psykologiske prosesser er det som hemmes under psykiske lidelser?
De spesifikke psykologiske prosessene påvirkes ved psykisk lidelse varierer avhengig av hvilken lidelse det er snakk om. Her følger eksempler på noen slike psykologiske:
- Tanker og kognisjon: Mange psykiske lidelser påvirker hvordan en person tenker og tolker informasjon. For eksempel kan noen med depresjon ha en tendens til å tenke svært negativt om seg selv, verden rundt seg, og fremtiden. En person med en angstlidelse kan overvurdere sannsynligheten for en fryktet hendelse. En person med schizofreni kan ha vrangforestillinger eller hallusinasjoner.
- Følelser og stemninger: Psykiske lidelser kan påvirke en persons evne til å regulere eller håndtere sine følelser. Dette kan resultere i ekstreme humørsvingninger, overdreven eller vedvarende tristhet, overdreven angst, eller en manglende evne til å føle glede.
- Motivasjon og lyst: Mange psykiske lidelser kan redusere en persons lyst eller motivasjon til å engasjere seg i aktiviteter de tidligere hadde stor glede av. Dette er et kjennetegn ved lidelser som depresjon, men kan også være tilstede i andre lidelser.
- Atferd: Psykiske lidelser kan påvirke en persons atferd, noe som kan manifestere seg som endringer i søvnmønster, endringer i appetitt, en unngår sosiale situasjoner, selvskading etc.
- Sosial fungering: Psykiske lidelser kan påvirke en persons evne til å etablere og opprettholde sosiale relasjoner. Dette viser seg ved tilbaketrekning fra sosiale situasjoner, konflikter med andre, eller vanskeligheter med å forstå eller reagere på sosiale signaler.
- Selvoppfattelse og identitet: Noen psykiske lidelser, som borderline personlighetsforstyrrelse, kan påvirke en persons selvoppfattelse og identitet, noe som kan føre til ustabil selvfølelse, en kronisk følelse av tomhet, eller en identitetskrise.
Det er viktig å huske på at disse prosessene ofte påvirker hverandre. For eksempel kan negative tanker forsterke negative følelser, noe som igjen kan påvirke atferd, sosial fungering og selvoppfattelse.
Her er en måte å organisere denne informasjonen på:
| Fysiske prosesser påvirket av virus og bakterier | Psykologiske prosesser påvirket av omstendigheter og relasjoner | |
|---|---|---|
| 1 | Virus kan ta kontroll over kroppens celler, forårsaker sykdom | Negative livshendelser kan skape langvarig stress, som kan bidra til utviklingen av psykiske lidelser |
| 2 | Bakterier kan forårsake infeksjoner og betennelser i kroppen | Dårlige eller konfliktfylte relasjoner kan forårsake følelsesmessig stress og bidra til psykiske lidelser |
| 3 | Immunsystemet reagerer på infeksjonen ved å øke kroppstemperaturen (feber) | Individet kan utvikle negative tenkemåter eller unngåelsesatferd som en reaksjon på stressende omstendigheter |
| 4 | Langvarig virus- eller bakterieinfeksjon kan føre til kroniske helseproblemer | Langvarig eksponering for stressende omstendigheter eller dårlige relasjoner kan føre til kroniske psykiske lidelser |
| 5 | Medisinsk behandling retter seg mot å eliminere viruset eller bakterien | Psykologisk behandling retter seg mot å endre negative tenkemåter, lære stresshåndteringsferdigheter og forbedre relasjoner |
PS! Tabellen er en forenkling av de komplekse sammenhengene mellom psykisk lidelse og somatisk sykdom og illustrerer bare noen av likhetene og forskjellene mellom fysiske og psykiske helseproblemer.
De aller fleste psykologer og vitenskaps-filosofer anser skillet mellom psyke og soma (kropp), altså det psykiske og de fysiske, som kunstig. Psyken tross alt sitter i kroppen. Hva er da grunnen til vi skiller mellom psykiske og somatiske lidelser?
Hvorfor vi skiller mellom psykiske lidelser og somatisk sykdom.
Mens det er sant at psyken er en del av kroppen og har en fysisk basis, er skillet mellom psykiske og fysiske lidelser likevel nyttig av flere grunner.
Selv om psykiske og somatiske lidelser kan ha overlappende symptomer eller påvirke hverandre, kan det å identifisere om en lidelse primært skyldes biologiske, nevrologiske eller psykologiske faktorer, hjelpe helsepersonell til å tilpasse behandlingen. For eksempel kan medisiner være mest hensiktsmessig for å behandle visse fysiske lidelser, mens psykoterapi kan være mer effektivt for psykiske lidelser.
Det er også en sosial og kulturell dimensjon knyttet til skillet mellom psykiske og fysiske lidelser. Historisk sett har psykiske lidelser blitt møtt med stigmatisering og manglende forståelse. Å snakke om psykiske lidelser som separate fra fysiske lidelser kan bidra til å øke bevisstheten, forståelsen og aksepten for psykisk helse i samfunnet. Det kan også bidra til å fremme tiltak for som fremmer mental helse.
I tillegg er det viktig å merke seg at selv om psyken er forankret i kroppen, er det fortsatt mange aspekter av psykiske lidelser som ikke kan reduseres til rent fysiske fenomener. Emosjonelle, kognitive og atferdsmessige aspekter ved psykiske lidelser kan være komplekse og krever spesifikke behandlingsmetoder som er forskjellige fra dem som brukes for fysiske lidelser.
Så selv om skillet mellom psykiske og fysiske lidelser kan være kunstig på enkelte måter, er det likevel nyttig å snakke om dem for kliniske, diagnostiske, sosiale og behandlingsmessige formål. Det bidrar til å fremme en helhetlig tilnærming til helse og velvære som tar hensyn til både den fysiske og psykiske dimensjonen av en persons liv.
Diagnostisering av psykiske lidelser.
Diagnostisering av psykiske lidelser er en omfattende prosess som involverer en detaljert vurdering av en persons symptomer, personlige og familiære historie, og hvordan symptomene påvirker deres daglige fungering. American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) er den mest brukte guiden for diagnostisering av psykiske lidelser (American Psychiatric Association, 2013).
Typer av psykiske lidelser
Det er mange forskjellige typer psykiske lidelser, inkludert, men ikke begrenset til, stemningslidelser (som depresjon og bipolar lidelse), angstlidelser, psykotiske lidelser (som schizofreni), spiseforstyrrelser, traume- og stressrelaterte lidelser, og personlighetsforstyrrelser (American Psychiatric Association, 2013).
Stemningslidelser som depresjon og bipolar lidelse er preget av betydelige forstyrrelser i humør og følelser. Depresjon er karakterisert ved vedvarende følelser av tristhet og tap av interesse i aktiviteter, mens bipolar lidelse innebærer episoder med ekstremt opphøyet humør (mania) som veksler med episoder av depresjon (American Psychiatric Association, 2013).
Angstlidelser, som inkluderer generalisert angstlidelse, panikklidelse, og sosial angstlidelse, er preget av overdreven og vedvarende frykt og bekymring (Craske et al., 2017).
Psykotiske lidelser, inkludert schizofreni, er preget av brudd med virkeligheten, ofte i form av hallusinasjoner (se, høre eller føle ting som ikke er der) og vrangforestillinger (fastholdte feilaktige overbevisninger til tross for bevis for det motsatte) (American Psychiatric Association, 2013).
Spiseforstyrrelser, som anoreksi og bulimi, er karakterisert ved alvorlige forstyrrelser i spiseatferd, kroppsbilde, og selvverd (American Psychiatric Association, 2013).
Traume- og stressrelaterte lidelser inkluderer post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og tilpasningsforstyrrelser, og er karakterisert ved overdreven angst, unngåelse, og opptatthet av traumatiske eller stressende hendelser (American Psychiatric Association, 2013).
Personlighetsforstyrrelser, som borderline personlighetsforstyrrelse og antisosial personlighetsforstyrrelse, er karakterisert ved vedvarende mønstre av atferd og indre erfaring som avviker sterkt fra forventningene i den kulturelle konteksten, og som fører til betydelig ubehag eller nedsatt fungering (American Psychiatric Association, 2013).
Behandling av psykiske lidelser.
Behandling av psykiske lidelser kan inkludere psykoterapi, medikamentell behandling, eller en kombinasjon av begge. Valget av behandling avhenger av typen og alvorlighetsgraden av lidelsen, samt individets personlige preferanser (NIMH, 2021).
Psykoedukasjon, som involverer læring om lidelsen, dens årsaker, og behandlingsalternativer, er ofte en første del av behandlingen (NIMH, 2021).
Psykiatriske medikamenter, som antidepressiva, stemningsstabiliserende medikamenter, antipsykotika, og angstdempende medikamenter, kan være effektive i behandlingen av mange psykiske lidelser (NIMH, 2021).
Psychotherapy, som inkluderer forskjellige terapeutiske tilnærminger som kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, og psykodynamisk terapi, kan også være en effektiv behandlingsmetode (Hollon et al., 2014).
Psykiske lidelser er komplekse og flerdimensjonale lidelser som påvirker en persons tanker, følelser og oppførsel. Til tross for deres kompleksitet og mangfoldighet, er det håp for de som lider av disse lidelsene, takket være de mange effektive behandlingsalternativene som er tilgjengelige.
Referanser
American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing.
Craske, M. G., Stein, M. B., Eley, T. C., Milad, M. R., Holmes, A., Rapee, R. M., & Wittchen, H. U. (2017). Anxiety disorders. Nature Reviews Disease Primers, 3(1), 1-19.
Hollon, S. D., Stewart, M. O., & Strunk, D. (2006). Enduring effects for cognitive behavior therapy in the treatment of depression and anxiety. Annual review of psychology, 57, 285-315.
National Institute of Mental Health. (2021). Mental Health Medications. https://www.nimh.nih.gov/health/topics/mental-health-medications
World Health Organization. (
Share:
Flere innlegg
Bør jeg gå i terapi?
Indikasjoner om at en bør søke hjelp, er bl.a. konstant tristhet, angst, eller vansker med dagligdagse oppgaver.
Hvilken psykolog skal jeg velge?
Å søke hjelp med den mentale helse er et skritt mot bedre livskvalitet, men hvilken psykolog skal jeg velge?
Har jeg nytte av å gå til psykolog?
Psykoterapi kan gi symptomlette og bidra til å utvikle verktøy og strategier for å mestre fremtidige utfordringer.
Hva skjer i terapien?
Samtalene kan være helt åpne, uten noen føring eller helt strukturerte med klare rammer og et klart mål. Du bestemmer.