Psykoterapi er en behandlingsmetode for et bredt spekter av psykiske lidelser og personlige utfordringer. Men hva kan du forvente når du starter i psykoterapi? Hva sier forskningen? (American Psychiatric Association, 2010).

Først og fremst, er det viktig å forstå at psykoterapi er et samarbeid mellom terapeut og klient, der begge parter jobber mot et felles mål til klientens beste (Shedler, 2010). Derfor vil terapeuten først og fremst forsøke å skape en trygt og tillitsfull atmosfære der du kan uttrykke dine tanker, følelser og bekymringer uten frykt for å dømmes.

Terapi krever tid og engasjement.

Psykoterapi inkluderer en rekke forskjellige teknikker og metoder, avhengig av den terapeutiske tilnærmingen og problemene du ønsker å jobbe med (Norcross & Lambert, 2018). For eksempel kan kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes til å utfordre og endre skadelige tanke- og handlingsmønstre, mens psykodynamisk terapi kan fokusere på å utforske ubevisste konflikter og hvordan tidligere erfaringer påvirker din atferden din i dag.

Effektiv terapi krever tid og engasjement. Endringer skjer ofte gradvis over tid, og det kan ta flere timer før du begynner å merke forbedringer (Hansen, Lambert, & Forman, 2002). Forventninger til rask bedring kan potensielt føre til at du blir skuffet og gir opp, og derfor er det viktig å ha en realistisk forståelse av tidsrammen. I enkelte tilfeller kan bedringen skje over lang tid etter at terapien er ferdig. 

Endring kan skje i lang tid etter at terapien er avsluttet.

La oss si at du og terapeuten finner at du reagerer på en bestemt måte i en bestemt situasjon. Det kan f.eks. være at du har en tendens til å alltid ha behov for å vise at du er god nok når du møter nye mennesker. Dette kan gjøre at alle nye møter blir anstrengt og ubehagelige, og at du skyver nye møter fra deg. 

Slike reaksjoner har en tendens til å skje automatisk uten at du klarer å stoppe dem. Du mø da først lære deg å oppdage mønsteret i det det inntreffer. Deretter må du jobbe med å innarbeide alternative måter å opptre på. 

Dette tar tid. Blant annet fordi du må erkjenne at du ikke har noe å bevise. Erkjennelser tar tid, og kan foregå over år. Mange tidligere klienter forteller nettopp at bedringen har foregått over år etter at terapien ble avsluttet.

Måling av fremgang.

Måling av fremgang er også en kritisk del av psykoterapi. Terapeuten vil ofte bruke standardiserte vurderingsverktøy for å vurdere dine symptomer og funksjoner, og dermed kunne tilpasse behandlingen til dine spesifikke behov (Lambert & Shimokawa, 2011). 

Imidlertid vil fremskritt også innebære en subjektiv opplevelse av forbedring i livskvalitet, relasjoner, selvbevissthet og personlig vekst.

Selv om forskningen tydelig viser at psykoterapi er effektiv for mange mennesker (Leichsenring et al., 2017), er det viktig å merke seg at det ikke finnes en “one size fits all” behandling. Noen mennesker responderer ikke  på en bestemt terapeutisk tilnærming, og det kan være nødvendig å justere behandlings-planen eller prøve en annen terapiform.

Kort sagt, psykoterapi er en dypt personlig og individuell prosess. Å forstå hva du kan forvente av behandlingen kan hjelpe deg med å forberede deg på reisen og optimalisere dine sjanser for suksess.

Fellesfaktorer.

Den viktigste forutsetningen for fremgang er imidlertid ikke selve metoden, men relasjonen mellom deg og terapeut. Det er viktig at denne relasjonen er basert på tillit, og at du stoler på at terapeuten er kompetent. De faktorene som, uavhengig av metoden er en forutsetning for bedring, kalles fellesfaktorene.

Referanser

American Psychiatric Association. (2010). Practice guideline for the treatment of patients with major depressive disorder. Washington, DC: Author.

Hansen, N. B., Lambert, M. J., & Forman, E. M. (2002). The psychotherapy dose-response effect and its implications for treatment delivery services. Clinical psychology: Science and practice, 9(3), 329-343.

Lambert, M. J., & Shimokawa, K. (2011). Collecting client feedback. Psychotherapy, 48(1), 72.

Leichsenring, F., Abbass, A., Luyten, P., Hilsenroth, M., & Rabung, S. (2017). The emerging evidence for long-term psychodynamic therapy. Psychodynamic Psychiatry, 45(4), 361-384.

Norcross, J. C., & Lambert, M. J. (Eds.). (2018). Psychotherapy relationships that work: Volume 1: Evidence-based therapist contributions. Oxford University Press.

Shedler, J. (2010). The efficacy of psychodynamic psychotherapy. American psychologist, 65(2), 98.