Fem tips til deg som vil lære å sette grenser.
Personlige grenser.
Opplever du at du trenger veiledning for å håndtere personer i dine nære omgivelser? Vi tilbyr informative samtaler med psykolog, der du får tips og veiledning til hvordan du kan møte mennesker du opplever som krevende.
Personlige grenser hjelper deg med å prioritere slik at du kan fokusere på de tingene som betyr noe.
Manglende grensesetting undergraver ikke bare integritet og selvrespekt, men du risikerer at de rundt deg også mister respekten for deg. Når du ikke blir møtt med respekt er det lett for at du blir mer og mer frustrert, inntil du sprekker og blir rasende for en bagatell. Når du utsletter deg selv for å stille opp for andre, øker forventningene og i stedet for å gjøre andre til lags, blir de skuffet hver gang du ikke strekker til. Det fører ikke bare til sinne, men i verste fall depresjon. Det kan gjøre at folk blir ennå mer varsomme med å tråkke deg på tærene, for det kan være like vanskelig å møte en person som er deprimert som en som er sint.
Det er samvittigheten som stopper en fra å si nei, og derfor er det viktig å være klar over hvorfor du setter grenser. Å ha personlige grenser handler ikke om å straffe eller kontrollere andre. De er retningslinjer for hva som er – og ikke er – akseptabelt i ditt liv. De beskytter kropp og sjel mot skadelige eller umulige krav fra omgivelsene.
Hvis du:
- sier ja når du egentlig vil si nei.
- føler deg skyld når du sier nei.
- handler mot egne verdier for å beholde freden.
- ikke står opp for deg selv når noen utnytter deg.
- gir for mye bare for å bli likt eller inkludert.
- lar folk si eller gjøre ting til deg som gjør deg ukomfortabel.
- forventer at dine nærmeste skal forstå når de går over streken, uten at du behøver å si noe.
…så er det fare for at du strever med å sette grenser.
Hvis du går for langt i å neglisjere din egen vilje, kan du i verste fall kan du ende med å bli utbrent, deprimert og desillusjonert. Hvis du er vant til å gi etter for alle andres ønsker og krav, vil det i begynnelsen kjennes unaturlig og truende å ta hensyn til deg selv, men det finnes håp.
1. Det er ikke farlig å sette grenser.
Er du redd for hva som vil skje hvis du sier fra når du ikke kan, eller når nok er nok? Du trenger bare et par forsøk, så vil du oppdage at det ikke er farlig. De fleste respekterer at du må ta vare på deg selv.
Det begynner med deg.
Prosessen med å sette personlige grenser begynner med at du først aksepterer at grenser er et kritisk element i din egen selv-ivaretakelse. Deretter må du akseptere at du har rett til å ha grenser.
Dette kan høres rart ut, men det er mange som virkelig ikke er klar over at det å sette grenser for seg selv, er et alternativ!
Faktisk har du ikke bare rett til, men du har også ansvaret for å bestemme hvordan du lar andre behandle deg. Grensene er dine filtre som for hva som er akseptabelt ditt liv og hva som ikke er det.
2. Aksepter at endring vil ta tid.
Litt eksperimentering og sannsynligvis noen feil, må du regne med i begynnelsen, men så vil du lære hvordan du kan skille mellom en akseptabel forespørsel og en som går på bekostning av deg selv.
3. Identifiser dine behov.
Du begynner med å identifisere på hvilken måte du trenger mer plass, selvrespekt, energi eller personlig kontroll. Dette krever at du bruker litt tid på å bli mer klar over egne behov.
Finn situasjoner der du har følt harme, blitt tappet for energi, kjempet mot egen vilje eller vært deprimert. Når du har identifisert konkrete situasjoner, skal du skrive dem ned i en notisbok.
Det hjelper deg med å få klarhet i hva som skjer i disse situasjonene. Dette er viktig fordi mange av de situasjonene som vekker irritasjon hos deg kan skyldes at du antar at andre forventer ting som egentlig handler om dine forventninger.
For eksempel kan det hende du blir irritert på en venn som har for vane å sette fra seg barna hos deg uten å spørre på forhånd. Det virkelige problemet er ikke imidlertid ikke vennen din.
Problemet er at du tror at du må passe barna fordi det er en venn. Her kommer en god nyhet: Det er absolutt lov å sette grenser overfor venner!
Begynn i det små.
Øv deg på å si nei i situasjoner som ikke er så viktige. Unngå å sette grenser mens du er sint og frustrert. Dette er en sikker oppskrift på fiasko og skaper lett unødvendig konflikt.
Prøv i stedet å sette grenser når du er godt humør. Ved hjelp av notatboken kan du definere hvilke grenser du vil jobbe med, og klargjøre hva du vil akseptere fra andre. Husk, det er du som bestemmer.
4. Kommunisere grensene dine.
Når det er på tide å implementere den nye grensen, la din indre opplevelse og veilede deg. Kjenn etter hva du er komfortabel med. La oss ta eksempelet med vennen.
Etter at du har hatt besøk av barna, ber du om en prat. Forklar at du har mye å gjøre om dagen, og at det kan være du kommer til å være litt mindre tilgjengelig, og at hun kanskje kan ringe på forhånd slik at barna ikke føler seg avvist dersom du ikke kan.
5. Lær deg å holde avstand til energityver.
Til slutt: du vil alltid komme over mennesker som spiser deg opp uansett hva du gjør. I slike tilfeller gjelder følgende råd: lær deg å holde avstand. Ikke gå inn i alle samtaler og ikke la deg rive med av alle forsøkene på å vekke sympati eller forståelse.
Vær høflig og lat som du ikke forstår helt hva de mener når de skal alliere seg med deg mot en kollega eller en venn.
Lykke til!
Share:
Flere innlegg
Bør jeg gå i terapi?
Indikasjoner om at en bør søke hjelp, er bl.a. konstant tristhet, angst, eller vansker med dagligdagse oppgaver.
Hvilken psykolog skal jeg velge?
Å søke hjelp med den mentale helse er et skritt mot bedre livskvalitet, men hvilken psykolog skal jeg velge?
Hva er en psykisk lidelse?
En endring i tenkning, følelse eller atferd som forårsaker betydelig ubehag eller reduserer fungering i dagliglivet.
Har jeg nytte av å gå til psykolog?
Psykoterapi kan gi symptomlette og bidra til å utvikle verktøy og strategier for å mestre fremtidige utfordringer.