Undersøkelser viser at psykologiske behandlings-metoder er effektive når intervensjonene gjennomføres på rett måte.
Er psykologbehandling effektivt?
Når det snakkes om at psykologer har effektiv behandling, refererer det vanligvis til at psykologiske behandlingsmetoder og intervensjoner er vitenskapelig funderte og har vist seg å være effektive i å redusere symptomer og forbedre psykisk helse.
For at en psykologisk metode skal virke må det være høy tillit mellom den som gir hjelp og den som mottar hjelp.
Effektivitet i metode varierer fra person til person.
Det er viktig å merke seg at effektiviteten av en behandlingsmetode kan variere fra person til person, og at det kan være nødvendig å tilpasse behandlingen til den enkeltes behov. Det er også viktig å ta bemerke til at psykologer ofte bruker en integrativ tilnærming, der de kombinerer ulike behandlingstilnærminger og tilpasser dem til den enkeltes situasjon. Totalt sett betyr effektiv behandling i psykologi at det er solide vitenskapelige bevis for at en behandlingsmetode er i stand til å hjelpe enkeltpersoner med å redusere symptomer, forbedre fungering og øke trivsel innenfor rammen av psykisk helse.Hvordan måles effekt av psykoterapi?
Behandlingsresultater i psykologi kan måles på flere forskjellige måter, avhengig av hvilke mål og utfall som er relevante for den spesifikke behandlingen og den aktuelle tilstanden. Her er noen vanlige målemetoder som brukes for å evaluere behandlingsresultater: Symptomreduksjon: Reduksjon i antall symptomer er en vanlig tilnærming for å vurdere effektiviteten av en behandling. Dette kan gjøres ved bruk av spørreskjemaer eller intervjuer som kvantifiserer intensiteten eller frekvensen av spesifikke symptomer relatert til den aktuelle psykiske tilstanden. For eksempel kan en person med depresjon bli bedt om å fylle ut et spørreskjema som måler graden av tristhet eller håpløshet før og etter behandlingen. Funksjonsnivå: Endringer i funksjonsnivået til en person kan også brukes som et viktig mål for behandlingsresultater. Dette kan omfatte vurdering av endringer i arbeidsfungering, sosiale relasjoner, dagliglivets aktiviteter og andre områder der en persons psykiske tilstand kan påvirke fungeringsevnen. For eksempel kan en person med angstlidelser bli vurdert basert på deres evne til å delta i sosiale aktiviteter før og etter behandlingen. Livskvalitet: Måling av endringer i livskvalitet er en viktig faktor i evalueringen av behandlingsresultater. Dette kan gjøres ved bruk av spørreskjemaer eller skalaer som vurderer forskjellige aspekter av en persons livskvalitet, for eksempel fysisk helse, mentalt velvære, mellommenneskelige relasjoner, trivsel på jobben og generell trivsel med livet. Ved å måle endringer i disse områdene kan man få et helhetlig bilde av den totale effekten av behandlingen. Tilbakefall og vedvarende forbedring: Et annet viktig aspekt ved måling av behandlingsresultater er evaluering av tilbakefall og vedvarende forbedring over tid. Dette innebærer å følge opp med pasienter etter avsluttet behandling for å se om symptomene kommer tilbake eller vedvarer over tid. Langsiktige oppfølgingsstudier kan bidra til å avgjøre hvor effektiv en behandling er på lang sikt. Det er viktig å merke seg at forskjellige behandlinger og tilstander kan kreve forskjellige målemetoder, og det er ikke alltid en enkelt standardmetode som passer for alle tilfeller. Valg av målemetoder avhenger av behandlingsmål, tilgjengelige verktøy og forskningsstandarder innenfor det aktuelle feltet.Hvor stor er effekten av psykologbehandling?
Effekten av en behandling og hvor mye bedre en person blir etter behandling varierer betydelig avhengig av flere faktorer, inkludert type lidelse, alvorlighetsgraden av symptomer, individuelle forskjeller og behandlingsmetoden som brukes. Det er derfor ingen enkelt svar på hvor mye bedre man blir i gjennomsnitt etter en behandling. Imidlertid har forskning vist at psykologiske behandlingsmetoder generelt kan være effektive for å redusere symptomer og forbedre fungering. Kognitiv atferdsterapi (KAT), for eksempel, har vist seg å være effektiv i å behandle en rekke tilstander, og mange studier har rapportert signifikante reduksjoner i symptomer for personer som gjennomgår denne formen for behandling. Når det gjelder gjennomsnittlige forbedringer, kan det variere avhengig av studien og den spesifikke lidelsen som blir behandlet. Noen studier har funnet at mellom 50% og 75% av pasientene som mottar psykologisk behandling, opplever en betydelig reduksjon i symptomer etter behandlingen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er individuelle forskjeller, og noen personer kan oppleve større forbedringer, mens andre kan oppleve mindre eller ingen forbedring. Det er også viktig å vurdere at effekten av behandling kan variere over tid. Noen personer kan oppleve umiddelbar og vedvarende forbedring etter behandling, mens andre kan ha behov for langvarig oppfølging og støtte for å opprettholde forbedringen. Oppfølging og ettervern kan være viktige faktorer for å sikre vedvarende positive resultater. Det er verdt å merke seg at resultater og forbedringer i psykologisk behandling kan være subjektive og individuelle. Det er viktig å jobbe tett sammen med en kvalifisert psykolog eller terapeut for å diskutere forventede resultater og utvikle realistiske behandlingsmål som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.Effekt målt av psykologbehandling.
Spørsmålet om effektiviteten av psykologbehandling er av stor betydning, da pasienter og helsepersonell ønsker å vite om denne formen for behandling faktisk gir positive resultater. Vitenskapelige studier har vist at psykologbehandling er en effektiv behandlingsmetode for en rekke psykiske lidelser og utfordringer. Her er noen av de viktigste funnene fra forskningen:- Meta-analyser: Meta-analyser er studier som sammenfatter resultatene fra flere individuelle studier. Flere meta-analyser har blitt gjennomført for å evaluere effektiviteten av psykologbehandling. En omfattende meta-analyse av Smith og medarbeidere (1980) fant at psykoterapi hadde en effektstørrelse på 0,85, som er betraktet som en moderat til stor effekt.
- Sammenlignende studier: Studier som sammenligner ulike behandlingsmetoder har vist at psykologbehandling ofte er like effektivt som medikamentell behandling. For eksempel viste en studie publisert i Archives of General Psychiatry (Hollon et al., 2005) at kognitiv atferdsterapi var like effektivt som antidepressiv medikasjon for behandling av moderat til alvorlig depresjon.
- Langvarige effekter: En viktig indikator på effektivitet er om resultatene av behandlingen vedvarer over tid. Forskning har vist at psykologbehandling kan ha langvarige effekter. En studie publisert i JAMA Psychiatry (Hollon et al., 2014) fant at personer som hadde mottatt kognitiv terapi for depresjon opprettholdt forbedringer i opptil to år etter avsluttet behandling.
- Spesifikke lidelser: Forskning har også vist at psykologbehandling er effektivt for spesifikke psykiske lidelser og utfordringer. For eksempel har kognitiv atferdsterapi vist seg å være effektivt for behandling av angstlidelser som panikklidelse, sosial angstlidelse og posttraumatisk stresslidelse (Hofmann et al., 2012). Kognitiv atferdsterapi har også vist seg å være effektivt for behandling av tvangslidelser (Olatunji et al., 2010).
- Terapeutiske faktorer: Forskning har også identifisert spesifikke faktorer som bidrar til effektiviteten av psykologbehandling. Dette inkluderer en god terapeut-klient-relasjon, klientens motivasjon og engasjement i behandlingen, og terapeutens kompetanse og ferdigheter (Norcross & Lambert, 2019).
- Smith, M. L., Glass, G. V., & Miller, T. I. (1980). The benefits of psychotherapy. Johns Hopkins University Press.
- Hollon, S. D., et al. (2005). Prevention of relapse following cognitive therapy vs medications in moderate to severe depression. Archives of General Psychiatry, 62(4), 417-422.
- Hollon, S. D., et al. (2014). Prevention of relapse following cognitive therapy vs medications in moderate to severe depression. JAMA Psychiatry, 71(7), 706-715.
- Hofmann, S. G., et al. (2012). The efficacy of cognitive behavioral therapy: A review of meta-analyses. Cognitive Therapy and Research, 36(5), 427-440.
- Olatunji, B. O., et al. (2010). The efficacy of cognitive-behavioral therapy for anxiety-related disorders: A review of meta-analytic findings. Psychiatric Clinics, 33(3), 557-577.
Share:
Flere innlegg
Bør jeg gå i terapi?
Indikasjoner om at en bør søke hjelp, er bl.a. konstant tristhet, angst, eller vansker med dagligdagse oppgaver.
Hvilken psykolog skal jeg velge?
Å søke hjelp med den mentale helse er et skritt mot bedre livskvalitet, men hvilken psykolog skal jeg velge?
Hva er en psykisk lidelse?
En endring i tenkning, følelse eller atferd som forårsaker betydelig ubehag eller reduserer fungering i dagliglivet.
Har jeg nytte av å gå til psykolog?
Psykoterapi kan gi symptomlette og bidra til å utvikle verktøy og strategier for å mestre fremtidige utfordringer.