Fakta om ADHD.
- Attention Deficit Hyperactivity Disorder ( ADHD ) erkarakterisert ved tilstedeværelse av av tre symptomer med varierende intensitet:
- oppmerksomhetssvikt (manglende evne til å opprettholde oppmerksomhet , fullføre en oppgave , glemsel hyppig skifte av fokus),
- motorisk hyperaktivitet ( konstant rastløshet , manglende evne til å holde seg på plass),
- impulsivitet ( vansker med å vente , tendens til å avbryte andres aktiviteter ) .
- Hos barn kan ett eller to symptomer dominere , men i nesten 20% av tilfellene , er alle tre symptomene er en del av bildet .
ADHD er en tilstand som ofte oppdages når noen går til psykolog for andre utfordringer enn oppmerksomhetsvansker. Det kan være relasjonsvansker, vansker med motivasjon, utfordringer på jobben etc.
Personer med ADHD strever ofte i relasjonen til andre mennesker. Impulsivitet og uoppmerksomhet kan gjøre at de oppfattes som hensynsløse, noe som ikke er tilfelle. Dette kan særlig gå utover parforholdet og samlivet med ADHD kan være krevende. Behandling av ADHD foregår som en kombinasjon av psykoedukative og medikamentelle tiltak.
Diagnostisering av ADHD, krever at symptomene har vært til stede før fylte 12 år.
Diagnosen ADHD forutsetter at symptomene oppstår før fylte 12 år.
- oppstår i barndommen før fylte 12 år.
- tilstede en temperament vedvarende ( mer enn 6 måneder ),
- påvirker læring/skolegang , sosiale relasjoner og livskvalitet og utgjør en reell ulempe for barnet .
- Hvor hyppig forekommer ADHD? Barn med ADHD utgjør 3 til 5 % av skoleelever og gutter (2 til 3 gutter for hver jente) er i overtall. Hos voksne er tallet lavere, men her er tilstanden sannsynligvis underdiagnostisert.
Underdiagnostisert hos jenter.
Man antar imidlertid at ADHD er underdiagnostisert hos jenter, hvor symptomene ofte er mindre synlig. Jenter er ofte mindre hyperaktive med oppmerksomhetsvansker som det er vanskeligere å oppdage å få øye på.
Det er imidlertid viktig å huske at hyperaktivitet er normalt og barn kan være uoppmerksomme av andre årsaker enn ADHD:
- Alle barn kan være uoppmerksomme eller opptre med hyperaktivitet, under visse omstendigheter.
- Under utviklingen har barn mer aktive perioder, uten at oppmerksomheten er forstyrret.
- Konflikter eller andre stressende situasjoner stressende , kan å hindre barnet i å konsentrere seg om skolearbeidet eller andre aktivteter.
- Ulike problemer, f.eks. angst, fører også til uoppmerksomhet og mangel på konsentrasjon.
ADHD krever grundig kartlegging.
For å bedre identifisere opprinnelsen til hyperaktiviteten må en kartlegge:
- Er problemene vedvarende eller midlertidige?
- Har barnet fått tilstrekkelig med søvn?
- Spiser barnet nok før skolen?
- Hvordan oppfører barnet seg i skoletiden , med vennene sine, inne i klasserommet etc?
- Har barnet faglige utfordringer.
- Det er først når symptomer som mangel på oppmerksomhet , hyperaktivitet og impulsivitet varer mer enn 6 måneder og påvirker livskvaliteten at vi kan snakke om ADHD.
Årsaker til ADHD
Årsaken eller årsakene til oppmerksomhetssvikt med eller uten hyperaktivitet er uklare, men man har noen funn. ADHD er ikke er relatert til:
- svake relasjoner i familien.
- psykisk stress.
- en dårlig opplæring i skolen.
- manglende interesse for skolen.
Forskningen har funnet noen sammenhenger:
- barn fra familier med ADHD, er oftere rammet.
- risikofaktorer som prematuritet, neonatal lidelse med oksygenmangel , eksponering for tobakk , alkoholforbruk under graviditet etc. øker sjansen for adhd.
- enkelte mennesker med ADHD har en dysfunksjon i visse hjernekretsløp.
- noen hyperaktive barn har lavere jernlagringskapasitet.
Share:
Flere innlegg
Bør jeg gå i terapi?
Indikasjoner om at en bør søke hjelp, er bl.a. konstant tristhet, angst, eller vansker med dagligdagse oppgaver.
Hvilken psykolog skal jeg velge?
Å søke hjelp med den mentale helse er et skritt mot bedre livskvalitet, men hvilken psykolog skal jeg velge?
Hva er en psykisk lidelse?
En endring i tenkning, følelse eller atferd som forårsaker betydelig ubehag eller reduserer fungering i dagliglivet.
Har jeg nytte av å gå til psykolog?
Psykoterapi kan gi symptomlette og bidra til å utvikle verktøy og strategier for å mestre fremtidige utfordringer.