Det dynamiske følelseslivet.

Sigmund Freud brukte begrepene Id, Ego og Superego for å illustrere de dynamiske aspektene ved en persons følelsesliv. For å forstå hva han mente med det, kan vi tenke på et nyfødt barn. Barnet er helt helt og holdent prisgitt mors omsorg og har ingen andre måter å kommunisere sine behov på, enn å skrike. Når når barnet skriker kommer mor for å se hva som er galt og prøver så langt som mulig å gjøre det som må til for at barnet roer seg ned. F.eks. ved å gi barnet mat, bytte bleie, gi kos etc.

Samvittigheten kommer med sosialiseringen.

Etterhvert som barnet vokser til blir det imidlertid oppmerksom på at det ikke er alle behov som møtes med foreldrenes gunst. Hvis man får lyst å bite eller lugge et annet barn, så iler foreldrene til for å stoppe ugjerningen. Dette er en del av sosialiseringen av barnet. Vi må ha regler for å kunne leve med andre mennesker. VI må lære at egne behov kan gå på bekostning av andres integritet og rettigheter. Man kan ikke få alt man vil og man må respektere at noe av det man ønsker seg tilhører andre. Det er her utviklingen av nevrosene begynner i følge Freud.

Det er to ting som preger utviklingen. For det første blir barnet møtt med nei, for ting som tidligere var greit. I tillegg kommer det nye behov. I begynnelsen er barnets behov knyttet til mat og amming. Freud kalte dette den orale fase. Etterhvert skal barnet vennes av med bleier og barnet oppdager at det å holde seg til man kommer på do, medfører ros fra mor og far. Barnet vil etterhvert oppdage at mor også har andre hun er glade i, nemlig far. Dette skaper en konflikt hos barnet, for det vil nemlig ha mor for seg selv. Hver slik fase innebærer at barnet må løse konflikter mellom indre behov og ytre krav. Dersom det skjer traumatiske hendelser i en av disse fasene, vil det føre til en nevrose. F.eks. vil et traume i den anale fase føre til at man blir tvangspreget overdrevent renslig eller at man helt gir blaffen.

Uløste konflikter mellom indre behov og ytre krav.

Nevrosene har i følge Freud sitt opphav i uløste konflikter mellom indre behov (altså lystene) og ytre krav. De ytre kravene blir etterhvert en integrert del av personen, og her vokser samvittigheten frem. Samvittigheten er stemmen fra den ytre verden. Denne har som oppgave å tale moralens sak når lystene er i ferd med å ta overhånd. Noen ganger klarer ikke personen å tøyle lystene, men tør samtidig ikke å stå åpent frem med sine behov. Dette kan gi utslag i at man lar behovene komme frem i skjul eller at man lar dem komme ut forkledt som sosialt akseptable aktiviteter. Feks gjennom ambisjoner, moralisering eller ved å prøve å gjøre alle til lags. I følge Freud ligger lystene og bobler som i en trykkoker og personen er nødt til å få utløp for denne energien.

Freud mente at narsissisten vendte lystfølelsen innover, mot seg selv.

Et av de klassiske eksemplene er narsissisme, et prekært behov for bekreftelse og anerkjennelse. Freud sa at narsissisme skyldtes at personen ikke hadde utviklet evnen til å knytte seg til personer utenfor seg selv, kanskje fordi det ikke hadde opplevd å selv bli elsket eller at kjærligheten var betinget av barnets prestasjoner, feks. Den libidinøse energien (altså energien fra libido eller lystene) ikke møtes av et ytre objekt vendes den innover, og blir til selvkjærlighet i stedet.

Indre konflikter.

Freud har møtt mye kritikk, særlig i akademiske kretser og mange mener han har hatt større innflytelse på skjønnlitteraturen enn på forståelsen av menneskets utvikling. Det er få som støtter teorien om de ulike utviklingsfasene, men at det foregår en kamp mellom samvittigheten (samfunnets krav) og alle de fristelser som noen ganger får oss til å gi etter for kortsiktig nytelse fremfor langsiktig gevinst, er det liten tvil om. Det er ikke uten grunn at flink-gutt/pike til tider beskrives som et syndrom.

Det er heller ikke kontroversielt å hevde at en stor del av det man kaller psykiske lidelser bunner i en indre følelsesmessig konflikt. Den som brenner seg ut i forsøket på å lykkes, gir f.eks. etter for kravet til vellykkethet på bekostning av egne behov. Og i en hektisk verden kan det være vanskelig å vite når man skal si nei og når man bør gi litt ekstra.