For at psykologiske teknikker skal være effektive i behandling av psykiske lidelser det noen forutsetninger som må være oppfylt. Teknikkene må gjennomføres i samråd med en psykolog som klienten har tillit til, og klienten må dedikere seg til prosessen og jobbe aktivt mot å løse det problemet som har bragt ham eller henne til psykologen.

Flere og flere mennesker tar kontakt med psykolog, og noe av grunnen kan være at psykologiske teknikker har dårligere effekt når de prøves ut alene enn sammen med en alliert. 

Det vil si, det er mange teknikker som virker. 

Bare se hva som skjer neste gang noen serverer deg en spydighet, og du møter blikket deres uten å si noe og uten å fortrekke en mine. Eller neste gang noen skriker til deg, og du svarer i et rolig tonefall.

Og mange som ikke virker, f.eks. ideen om at man alltid skal «tenke positivt». De som tvinger seg selv til å tenke positivt, er mindre glad enn dem som aksepterer og lytter til egne følelser. 

Da kan vi like godt avlive ennå en myte. Man blir ikke glad av å smile. 

Et eksperiment der man undersøkte hvordan humøret var på mennesker, som hadde tvunget frem et smil ved å dytte en penn mot munnvikene, og holde den der i tretti sekunder. 

Psykologene bak eksperimentet konkluderte med at deltakerne ble gladere. Når man ettergikk resultatene fra eksperimentet, viste det seg at konklusjonen var forhastet.

Selv om positiv tenkning ofte blir anbefalt av selvhjelps-litteraturen, er det altså ikke alltid tilfelle at det fungerer. Man kan nemlig oppleve det som blir referert til som “giftig positivitet”. 

Den som presses til å opprettholde smilet og positiviteten uavhengig av situasjonen, fører til at de ignorerer sine ekte følelser.

Positivitetsfellen.

For mye positiv tenkning, fører også lett til uoppfylte forventninger og skuffelse. Dette er kjent som “positiv-tenkning-fellen.

Realistisk optimisme.

En mer balansert tilnærming kan være å praktisere “realistisk optimisme”, som kombinerer en generell forventning om gode resultater med anerkjennelsen av utfordringer eller negative aspekter ved en gitt situasjon. Man bør akseptere og forstå sine negative følelser, heller enn å ignorere eller avvise dem. Man kan fortsatt opprettholde et håp og en tro på at en skal håndtere utfordringene som kommer i fremtiden.

Hvis du vil vite mer om hvilke faktorer som bidrar til positiv livskvalitet, kan vi tilby psykoedukative samtaler. Fyll ut kontaktskjema og send en melding, så svarer vi innen kort tid.

En viss optimisme, kan gi energi og motivasjon, men det er viktig for psyken å ha realistiske forventninger og å anerkjenne og behandle negative følelser på en sunn måte. Her kan teknikker som mindfulness og aksept og forpliktelsesterapi (ACT) kan være hjelpsomme.

Positiv eller Konstruktiv?

En konstruktiv holdning innebærer ikke bare å være optimistisk, men også å være realistisk.

a) Finn effektive måter å håndtere eller forbedre det som kan endres.
b) Aksepter det som ikke kan endres,

Denne tilnærmingen hjelper deg å løse problemer mer effektivt under motgang.

Konstruktiv tenkning, hjelper deg å utvikle ferdigheter som.

1. Emosjonell bevissthet: Å kunne identifisere og forstå dine egne følelser.
2. Fleksibilitet: Å være åpen for flere måter å se og tolke en situasjon på, istedet for å være fastlåst i bestemte tankemønstre.
3. Problemløsning: Evnen til å finne kreative og effektive løsninger på problemer.
4. Motstandsdyktighet: Å kunne håndtere tilbakeslag og motgang og være i stand til å “komme tilbake” nederlag.

Ved å utvikle og øve på disse ferdighetene, kan en person bli mer effektiv i å håndtere livets utfordringer og endringer på en konstruktiv måte. Men når vi først er inne på det, hva er en psykologisk teknikk?

Hva er en psykologisk teknikk?

Psykologiske teknikker er fremgangsmåter som brukes for å håndtere ubehagelige følelser. eller løse psykologiske utfordringer. En psykologisk utfordring presenteres gjerne i form av spørsmål som:

… hvordan kan jeg bli flinkere til å jobbe mot, og nå målene mine?

eller

… hvordan kan jeg bli kvitt nørvøsitet når jeg skal holde en tale?

Ulike typer terapier har ulike teknikker i arbeid med psykiske lidelser. Her er noen eksempler typiske tilnærminger i de ulike terapiretningene.

Kognitiv atferdsterapi (CBT): Identifisere og endre destruktive tanker, følelser og atferd. Her brukes teknikker som kognitiv restrukturering (for å endre destruktive tankeprosesser), eksponeringsterapi (for å redusere angst), og atferdseksperimenter (for å utfordre fastlåste holdninger).

Psykodynamiske teknikker: Utforsker handlingsmønstre og interpersonlige relasjoner. Her brukes f.eks fri assosiasjon (for å avdekke ubevisste tanker og følelser) og tolkning (for å forstå skjulte betydninger i tanker, følelser, og atferd).

Humanistiske teknikker: Fremmer selvbevissthet og personlig vekst. Eksempler kan inkludere klient-sentrert terapi (for å skape et miljø av empati, ærlighet, og ikke-dømmende støtte) og gestaltterapi (for å integrere tankene, følelsene, og atferden i “her og nå”).

Mindfulness-baserte teknikker: Øke tilstedeværelse, øke oppmerksomhet og aksept. Inkluderer mindfulness-meditasjon, pusteøvelser, og kropps-scan teknikker.

Manipulasjon vs Utforsking

Man kan si at det er rimelig å skille mellom manipulative teknikker og de som fremmer en god holdning.

Manipulative teknikker innebærer å få deg til å betrakte et bestemt fenomen i fra synsvinkel som gjør deg i bedre humør. 

La oss se på et eksempel:

Du rekker ikke bussen en morgen. Oppgitt slår du ut med hendene mens du tenker. «Typisk min uflaks sånn uflaks. Når jeg er sent ute, kommer bussen alltid tidlig. Når jeg er tildig ute, er bussen alltid sent. Du mister all energi, når du tenker på hvor mye uflaks du har.

Denne indre dialogen er ikke bare destruktiv, den gir heller ikke et realistisk bilde av virkeligheten. Bussen er ikke alltid sen når du kommer tidlig og vise versa.

Manipulerende teknikker

Når vi sier manipulativ teknikk, tenker vi ikke manipulasjon av typen overtalelse, bedrag, press eller annet som kan få deg dit man vil på din bekostning.

Kognitiv Psykoterapi setter søkelys på å endre negativt irrasjonell tenkning, med det formål å endre følelser og atferd. Disse teknikkene kan beskrives som “manipulerende” i den forstand at de søker å endre tankemønstre. 

Men de anses ikke som manipulerende i den negative betydningen av ordet, fordi de er transparente, forankret i forskning, og brukes med samtykke og aktiv deltakelse fra klienten.

Klargjøring av grunnleggende holdninger.

På den andre siden har vi teknikker som jobber med å klargjøre klientens grunnholdninger slik at klienten kan gjøre valg og vurderinger som er mer autentiske, eller i tråd med den man er. Det innebærer blant annet å lære seg bruke signalene som kommer innenfra.

Disse kan inkludere å være mer empatisk, vise takknemlighet, bli tryggere på seg selv, forbedre kommunikasjonsevner, og så videre. Målet er et sunnere og mer realistisk syn på verden og seg selv.

Enkelte mener at teknikker som retter seg mot grunnleggende holdninger har mer varige effekter, fordi klienten gradvis får mer selvinnsikt.

Liten forskjell mellom kognitiv og dynamisk terapi.

Når det gjelder holdbarheten av effektene av kognitiv terapi, er det riktig at noen mennesker kan oppleve tilbakefall av symptomer etter behandling. Dette er ikke unikt for kognitiv terapi, men kan skje med enhver form for psykoterapi. 

Oppfølgingsstudier viser samme effekter for kognitiv og dynamisk terapi. I praksis er det liten forskjell mellom en kognitiv og psykodynamisk terapeut.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle terapeutiske teknikker passer for alle individer. Behandlingseffektivitet forutsetter at behandlingen tilpasses den enkelte klienten, og kan variere avhengig av en mange faktorer, inkludert typen og alvorlighetsgraden av av de psykiske symptomene, individuelle karakteristika, kvaliteten på relasjonen mellom terapeut og klient, mm.

Psykologiske teknikker virker best under visse forutsetninger.

Ser man bort fra de aller enkleste psykologiske manipulasjoner, som å ta en timeout under en krangel eller fysisk aktivitet hvis man føler seg nedstemt, er psykologiske teknikker sjelden effektive uten at visse betingelser ligger til grunn.

Før vi sier noe om dette skal vi introdusere et lite eksempel. La oss se på et eksempel. Du har en kollega som alltid ser ut til å lande på bena, uansett hvor mye motgang som kommer kollegaens vei. Du har alltid lurt på hva som er hemmeligheten, og når muligheten byr seg, spør du: «hvilket hemmelig tricks bruker du?» «Jo», svarer kollegaen, «hver gang jeg havner i en vanskelig situasjon og får lyst å gi opp, teller jeg til fire!»

«Til fire?» Du har hørt om situasjoner hvor man blir anbefalt å telle til tre og til ti, men fire?

Kollegaen fortsetter: «Min bestefar lærte meg det en gang vi var på skitur. Jeg 8 år. Underveis blåste det opp til stiv kuling. Det tok ikke lang tid før jeg var så forkommen at jeg bare ville legge meg ned. Av en eller annen grunn sa bestefar at jeg skulle telle til fire i stedet for å legge meg ned, hver gang jeg følte at jeg ikke orket mer ble for mye. Jeg gjør det samme den dag i dag.»

Du blir ennå mer nyskjerrig: «Virker det ennå?»

«Skal jeg være helt ærlig», svarer kollegaen, «så har det aldri virket så bra som nå.»
De neste gangene du er i situasjoner der du er sliten og kjenner at det butter imot, synes du at trickset hjelper. Men det tar ikke mange forsøkene før du gir opp. Det har rett og slett ingen effekt.

Hvorfor virker det ikke på deg når det virket på kollegaen?

Hemmeligheten her er ikke hva man teller til. Det som skjer med kollegaen når han teller til fire, er at han føler nærværet av bestefaren. Det lille ritualet var noe bare de to hadde sammen, og når han ramser opp 1,2,3,4 får han en så sterk assosiasjon at det føles som om bestefar fortsatt er en alliert som han har med seg. Dette gir kollegaen energi og motivasjon. Å telle fra en til fire, ville være til lite nytte uten en assossiasjon eller en følelse vekkes.

En av utfordringene med å forklare og forstå psykologiske teknikker, er at det kan være vanskelig å si hva som er den virksomme ingredisensen.

Det finnes en stor litteratur om effekten av ulike psykologiske teknikker og mange forsøk på å rangere dem, men så langt man vet virker teknikkene like godt. Det som er avgjørene for ufallet av psykologisk behandling er relasjonen mellom behandler og klient. Dette har ledet frem til noe man kaller fellesfaktorene, altså de faktorer som alle teknikkene har felles, men som varierer fra terapeut til terapeut.

Fellesfaktorene

Fellesfaktorene i psykoterapi refererer til de elementene som er til stede i de fleste, om ikke alle, former for psykoterapi og som anses som viktige for å oppnå positive terapeutiske resultater.

• Terapeutisk allianse: Dette handler om kvaliteten på forholdet mellom terapeut og klient, inkludert gjensidig tillit, respekt, og aksept. Forskning har vist at en sterk terapeutisk allianse kan være den viktigste faktoren for utfallet av terapien.
• Empati: Terapeutens evne til å forstå og dele klientens følelser og opplevelser er en annen viktig faktor. En terapeut som er empatisk, hjelper klienten med å føle seg forstått og støttet.
• Håp og positive forventninger: Psykoterapi kan hjelpe til med å opprettholde eller gjenopprette håp hos klienten, samt å opprette positive forventninger til terapiprosessen og resultatene.
• Teknikkspesifikke ingredienser: Disse inkluderer spesifikke metoder og teknikker som terapeuter bruker i forskjellige terapeutiske tilnærminger. Selv om disse metodene kan variere mellom forskjellige typer terapier, blir deres effekt ofte sett på som en felles faktor. Det betyr at terapeuten bør ha en metode, men hvilken metode man benytter, er mindre viktig.
• Selvavsløring: Dette kan hjelpe til med å bygge tillit og forståelse mellom terapeut og klient. Ved å dele relevante personlige opplevelser, kan terapeuten hjelpe klienten til å føle seg mindre alene i sine utfordringer.
• Kulturell kompetanse: Terapeutens evne til å forstå og respektere klientens kulturelle bakgrunn og verdier kan være en viktig faktor for terapeutisk suksess.
• Klientfaktorer: Klientens motivasjon for endring, psykologiske ressurser, tilgang på sosial støtte, og evne til å gjøre egne erfaringer meningsfulle, er alle viktige faktorer.

Disse fellesfaktorene fungerer også sammen og er gjensidig forsterkende. Faglitteraturen viser at disse de har betydelig innflytelse på utfallet av psykoterapi, uavhengig av den spesifikke terapeutiske tilnærmingen som brukes.

Foruten en tillitsfull relasjon mellom terapeut og klient, er det viktig at arbeidet som foregår i terapien er jobber med problemet, og at klienten er dedikert i arbeidet med å gjøre noe med sine utfordringer.

Det finnes også noen elementer som gjør at arbeid mot et mål har større sjanse for å lykkes. 

Dette er påvist i Målsettingsteori.

 Målsettingsteori er en motivasjonsteori som ble først utviklet av den amerikanske psykologen Edwin Locke på 1960-tallet. Teorien setter søkelys på hvordan mål påvirker individets motivasjon og ytelse. Dette er en av de best dokumenterte psykologiske teoriene.

Målsettingsteori.

Kjernen i målsettingsteori er ideen om at klare, utfordrende og spesifikke mål, kombinert med passende tilbakemelding, fører til høyere ytelse enn enkle, vage eller ingen mål. Målets vanskelighetsgrad og spesifisitet bidrar til å motivere individer til å forbedre sin ytelse.

Det er fem viktige betingelser som å stilles for å maksimere sjansen for å lykkes i arbeidet mot å nå et mål:

1. Målspesifisitet: Det er vist at spesifikke og klart definerte mål fører til bedre ytelse enn generelle eller vage mål.
2. Målutfordring: Mål som er utfordrende, men oppnåelige, fører til høyere ytelse enn lette mål.
3. Tilbakemelding: Konstruktiv tilbakemelding bidrar til å justere innsats og ytelse, noe som hjelper individet å nå målene sine.
4. Målforpliktelse: Jo mer et individ er forpliktet til et mål, og jo mer de mener at det er oppnåelig, desto mer sannsynlig er de å jobbe hardt for å oppnå det.
5. Oppgavekompleksitet: Når oppgaver blir mer komplekse, kan individer trenge mer tid og støtte for å sette passende mål og utvikle strategier for å oppnå dem.

Målsettingsteori har blitt brukt i mange felt, inkludert utdanning, organisasjonspsykologi, og sport, for å forstå hvordan å sette effektive mål og forbedre motivasjon og ytelse.

Konklusjon

Det finnes mange effektive psykologiske teknikker. På de aller enkleste problemstillinger kan disse være svært effektive i seg selv. For mer komplekse problemstillinger, forutsettes det at teknikkene administreres av rett person og at rammene arbeidsmetodikken bidrar til å nå et mål.