Stadig flere mennesker tar kontakt med psykolog. Effektive behandlingsresultater kan forklare noe av dette, og svært mange av de som kommer, kjenner noen som har vært i terapi. 

Det er heller ikke tvil om at visse sider ved det moderne samfunn som økt press og mer ensomhet bidrar til denne veksten. Psykologer har også større fleksibilitet i tilbudene sine, og man kan bestille time for å drøfte en bestemt psykologisk problemstilling, uten at man dermed ønsker terapi. 

Det er forhåpentligvis noe som kan forebygge psykiske plager senere i livet. Det er mange psykologiske teknikker som er nyttige for f.eks. å unngå utbrenthet, lære å takle vanskelige relasjoner, komme seg raskere etter en nedtur etc.

Bruk av psykoterapi.

Forskning tyder på at en betydelig andel av befolkningen har brukt eller bruker psykoterapi. En studie publisert i Journal of the American Medical Association fant at nesten en tredjedel av amerikanske voksne hadde mottatt noen form for psykisk helsebehandling i løpet av livet, inkludert psykoterapi (Kessler et al., 2005).

I Europa viser studier lignende resultater. I en studie fra 12 europeiske land rapporterte gjennomsnittlig 14% av de spurte at de hadde mottatt psykoterapi i løpet av livet (Alonso et al., 2004). Imidlertid varierte frekvensen betydelig mellom landene, fra 5,9% i Italia til 26,6% i Nederland.

I Norge er det også en økende tendens til bruk av psykologiske tjenester. Ifølge Helsedirektoratet (2019), har andelen av befolkningen som mottar psykisk helsehjelp økt de siste årene, med spesielt høy vekst blant unge voksne.

Faktorer som påvirker bruken av psykoterapi

Det er mange faktorer som påvirker om folk søker psykologhjelp. Disse inkluderer:

1. Stigma: Selv om stigmaet rundt psykisk helse er redusert de siste årene (Schomerus et al., 2012), er det fortsatt et hinder for mange som trenger hjelp.

2. Tilgjengelighet: Tilgangen til psykoterapi varierer betydelig mellom ulike land og regioner, og er en betydelig faktor som påvirker bruken (Wang et al., 2007).

3. Økonomi: Kostnaden for psykoterapi kan være en barriere for mange. Dette gjelder spesielt i land uten offentlig helsevesen eller i tilfeller der psykologtjenester ikke dekkes av forsikringen.

Konklusjon

Det er mange mennesker som går til psykolog, og denne trenden er økende. Likevel er det mange hindringer, som stigma, mangel på tilgang, og kostnader, som hindrer mange mennesker i å søke den hjelpen de trenger. Videre forskning og innsats er nødvendig for å bryte ned disse barrierene og sikre at alle som trenger psykoterapi, kan få tilgang til det.

Referanser

• Alonso, J., Angermeyer, M. C., Bernert, S., Bruffaerts, R., Brugha, T. S., Bryson, H., et al. (2004). Use of mental health services in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica, 109, 47-54.
• Kessler, R. C., Demler, O., Frank, R. G., Olfson, M., Pincus, H. A., Walters, E. E., et al. (2005). Prevalence and treatment of mental disorders, 1990 to 2003. The New England Journal of Medicine, 352(24), 2515-2523.
• Helsedirektoratet. (2019). Psykisk helse i Norge. https://www.helsedirektoratet.no/tema/statistikk-registre-og-rapporter/helseforhold-og-levevaner/psykisk-helse-i-norge/psykisk-helse-i-norge
• Schomerus, G., Schwahn, C., Holzinger, A., Corrigan, P. W., Grabe, H. J., Carta, M. G., & Angermeyer, M. C. (2012). Evolution of public attitudes about mental illness: a systematic review and meta‐analysis. Acta Psychiatrica Scandinavica, 125(6), 440-452.
• Wang, P. S., Aguilar‐Gaxiola, S., Alonso, J., Angermeyer, M. C., Borges, G., Bromet, E. J., et al. (2007). Use of mental health services for anxiety, mood, and substance disorders in 17 countries in the WHO world mental health surveys. The Lancet, 370(9590), 841-850.