Spørsmålet «Hvordan bli kjent med seg selv?» er tett knyttet opp mot selvtillit og selvfølelse. De tre viktigste forutsetningene er kontroll, omsorg og selvinnsikt. Når du vil bli bedre kjent med deg selv, kan du ta utgangspunkt i disse tre forutsetningene og stille følgende spørsmål:

Hva har jeg kontroll på?

Hvor godt kan jeg forutse egne reaksjoner?

Hvor flink er jeg til å ta vare på og lytte til meg selv?

Kontroll

Spørsmål en kan deles inn i to underkategorier, egenkontroll og selvkontroll.

Egenkontroll er en av de viktigste forutsetningene for føle seg vel. Et annet ord for egenkontroll er autonomi. Eller selvbestemmelse. Egenkontroll betyr at man bestemmer over seg selv. Uten denne kontrollen, vil vi som voksne mennesker miste kontroll på våre egne grenser. Vi blir offer for andres vilje, humør og stemninger. Hvis noen andre bestemmer over deg, så kan de i verste fall kjøre deg til bunns. Vi står i fare for å miste oss selv. Egenkontroll er ikke det samme som selvkontroll.

Uten egenkontroll mister man herredømmet over eget liv, og i verste fall kan det lede en ut i depresjonen, og gjøre at vi får ennå mindre kontroll.

Selvkontroll betyr å velge det vi ønsker at vi skal velge og ikke underkaste oss lystene på bekostning av langsiktige mål. Altså evnen til å utsett behov og evne til å stå i det, når det butter imot.

Med andre ord, du står mellom presset fra den ytre og indre verden. Denne kampen, var det Freud kalte egos (Selvet) megling mellom id (lystene) og superego(samvittigheten). Ifølge Freud bør en persons selv- og egenkontroll doseres i passe mengder. Den som er for disiplinert går glipp av gleden ved å slippe seg løs, og den som er slave av driftene har liten evne til å takle motgang.

For å bli kjent med seg selv må en altså

Vite hvor stor kontroll man har over eget liv og hvor mye av livet som bestemmes av andre. I en situasjon der det er viktig at du har styringen, bør du vite hvordan du skal navigere for å unngå ytre hindringer.

Vite når man kan og ikke kan motstå fristelser. Kjenne til hvordan man kan unngå å trigge sine «indre demoner» på veien mot et mål.

Forutse egne reaksjoner.

Spørsmål to kan deles inn i selv-kunnskap og selvforståelse. Hvis du har vet når ditt handlingsrom begrenses av indre eller ytre motstand, så har du gode forutsetninger for å foregripe og forstå egne reaksjoner.

Selv-kunnskap handler om å vite hvordan du vil takle en bestemt situasjon eller person. Hvis du f.eks. vet at du har «vansker med å si nei til et glass når du er sammen med gode venner», så kan du velge å si nei til en invitasjon om å bli med på cafe, kvelden før du har en viktig deadline. Hvis du sier ja, så må du også regne med å ha mindre kapasitet dagen derpå.

Selv-kunnskap handler også om å vite hva som motiverer og hva som vekker ulike følelser i en. Hva tenner deg, hva kjeder deg, hva gjør deg glad, hva gjør at du blir nervøs/ stresset, hva gjør deg sint ? Jo mer du vet om hvordan følelsene dine vekkes, desto lettere blir det å møte forberedt til en bestemt situasjon.

Du får mest kunnskap om deg selv når du prøver nye ting og tester egne grenser. Å bli kjent med seg selv er en av grunnene til at folk begir seg ut på krevende ekspedisjoner. Det minner oss om vi først og fremst kjenner oss selv fra situasjoner vi har erfaring med.

Selvforståelse handler om å forstå hvorfor du handlet eller reagerte slik du gjorde i en bestemt situasjon. Jo mer du vet om deg selv, desto bedre kan du forstå dine egne reaksjoner. La oss illustrere med et tenkt eksempel:

Du kommer tilbake fra ferie, og de du var sammen med reagerte på at du sur og gretten under hele oppholdet. Hvorfor ble du så sint? Kanskje fordi du egentlig ikke hadde råd til å ta ferie. Lite penger gjør deg stresset, og når du er stresset har du en tendens til å overreagere.

Kanskje en ide å planlegge annerledes neste gang?

Selvforståelse krever gjerne at man har en viss mengde av den neste forutsetningen, nemlig selvomsorg.

Omsorg

Spørsmål tre handler om hvor flink du er til å være din egen venn.

SelvOmsorg betyr at du godtar deg selv med alle dine gode og dårlige sider. Du prøver å legge opp livet ditt i henhold til det du vet om deg selv, og ikke slik du synes at du burde være. Her kommer et eksempel:

Du skal gjøre en endring i livet ditt, og vet at endringen krever at du må temme lystene, altså unngå unna visse fristelser. Sjokoladekaken som står i kjøleskapet er en typisk fristele. Kvitter du deg med bakverket før du skal i gang med et sunnere kosthold? Eller sier du til deg selv «jeg må da kunne klare å ha en kake i huset uten å gomle i meg alt sammen på en kveld». Hvis du forlanger av deg selv at kaken skal stå, så har du gitt deg selv et ekstra hinder på veien mot målet. Tenk deg at du hadde en venn som var i samme situasjon. Ville du satt frem kaken bare for å se om vennen klarte å stå imot?

Hvis du ikke er venn med deg selv og aksepterer at du er den du er, får du vite mindre om deg selv, fordi fokuset ditt er rettet mot å korrigere deg selv i stedet for å hjelpe deg selv. Hvis du bruker energi på å irriterer deg over hvor håpløs du er, får du mindre informasjon om hvordan du faktisk virker og du gir deg selv færre erfaringer.

Vi tilbyr psyko-edukative samtaler til deg som ønsker veiledning og informasjon on psykologiske.

Tankeeksperiment: Sett deg et mål.

Nå kan du gjøre et lite tankeeksperiment. Tenk på et mål du har. F.eks. «å komme i form før ferien», «spare en tusenlapp ekstra i måneden» eller «montere de håndtakene på kjøkkenskapene (som skulle vært ferdig for lenge siden)».

Deretter spør du deg selv om du har det som skal til av kontroll, innsikt og selvomsorg, slik at du kan gjøre målet så realistisk som mulig. La oss bruke eksempelet «montere de håndtakene på kjøkkenskapene (som skulle vært ferdig for lenge siden)».

Hva er det som kan hindre deg i å gjøre jobben? Har du barn som skal ha oppmerksomhet, og dermed kan hindre deg i å bli ferdig i tide? I så fall, er det kanskje mulig å gjøre arbeidet på tidspunkter der barna ikke er hjemme eller be barna holde seg unna de timene du holder på?

Hvor motivert er du for å gå i gang? Gruer du deg? Da bør du kanskje planlegge å gjøre jobben når du er opplagt, f.eks. lørdag formiddag. Hvis det hverken er mulig å styre unna barna eller finne et egnet tidspunkt, så må du kanskje vurdere å droppe prosjektet inntil videre? Hvordan er det med ferdighetene? Hvor mye klarer du å gjøre på en ettermiddag etc?

Begynner du å skjønne hvorfor du ikke har kommet i gang tidligere? Hva tenker du om det? Synes du det er greit, eller blir du sint på deg selv fordi du ikke har større kapasitet?

Hvis du har behov for å ha kjøkkenet for deg selv mens du jobber, klarer du å fremme dette behovet for resten av familien, eller er du redd for negative reaksjoner fra barn og ektefelle?

Som du ser, flyter de ulike kriteriene over i hverandre. For å skaffe deg kontroll over situasjonen må du f.eks. sette grenser overfor familien. Da må du ha selvomsorg nok til å kreve at andre tar hensyn mens du jobber.